Mens type II-lemlestelse er det mest utbredte inngrepet på verdensbasis (Johansen 2005), er type III-lemlestelse den vanligste formen blant de som bor i Norge. Dette har sin bakgrunn i innvandringsmønsteret. Man antar at det bor ca. 10 000 kjønns-lemlestede kvinner i Norge i dag (Vangen 2006). Omkring 2/3 av de som er berørt av problemstillingen i Norge, kommer fra samfunn der type-III er vanlig, primært fra somaliske områder (Johansen 2005).

Anslagene med hensyn til i hvor stor utstrekning tradisjonen videreføres ved flytting til et vestlig land er usikre og spriker.

Institutt for samfunnsforskning (ISF) fant i sin kartleggingsundersøkelse at det kun var innrapportert 15 tilfeller av kjønnslemlestelse i Norge i årene 2006 og 2007 (Lidén H, Bentzen T 2008). Man hadde imidlertid ikke opplysninger om når kjønnslemlestelsen hadde skjedd og heller ikke sikker viten om det hadde skjedd etter innflytting til Norge. ISF konkluderte med at antall påviste kjønnslemlestelser antakelig ligger noe høyere enn det som ble avdekket gjennom deres undersøkelse.

ISF forsøkte ved bruk av Statistisk sentralbyrås (SSB) befolknings-statistikk å anslå hvor mange jenter i Norge som er i aldersgruppen der kjønnslemlestelse er vanlig i opprinnelseslandet - og som dermed har risiko for å bli lemlestet. Forskerne avgrenset undersøkelsen til de seks afrikanske landene der kjønnslemlestelse av jenter er mest utbredt (Somalia, Etiopia, Eritrea, Sudan, Gambia og Sierra Leone). Der så de på andelen innvandrede jenter/kvinner under 20 år samt jenter i alderen 0-19 år som har to innvandrede foreldre fra disse landene (etterkommere). Forskerne regnet seg fram til at det i Norge på undersøkelsestidspunktet bodde omlag 3800 jenter i aldersgruppen der kjønnslemlestelse er vanlig i opprinnelseslandet. I tillegg var ca 1300 jenter yngre enn jentene i denne aldersgruppen. De yngre vil også ha risiko for å bli lemlestet etterhvert som de "vokser seg inn i" aldersgruppen. Forskerne antok at det sannsynligvis foretas få inngrep i forhold til antallet jenter bosatt i Norge som er i aldersgruppen der kjønnslemlestelse er vanlig i opprinnelseslandet.

Sosialantropologen Aud Talle dybdeintervjuet et trettitals somaliske kvinner og to menn i ulike deler av Norge. I tillegg ble 80 omskjærere i Somaliland med en gjennomsnittlig praksistid på litt i underkant av 20 år intervjuet. I rapporten (Talle 2008) sin hevder Talle at det ser ut som kjønnslemlestelse blant somaliere i eksil har mistet mye av sin sosiale og kulturelle mening og at kjønnslemlestelse ikke lenger er en norm blant somaliske kvinner i eksil. Videre peker Talle på at intervjuobjektene definerte inngrepet som religiøst forbudt, de oppfattet det som medisinsk risikofylt og plasserte det i en uopplyst fortid i landets historie. Informantene var også kjent med at praksisen er ulovlig i Norge og fordømt av alle FN-organisasjoner og internasjonale humanitære organisasjoner. Fire omskjærere i Somaliland rapporterte at de hadde omskåret jenter fra Norge. Til sammen anslo de å ha foretatt til sammen minst seks inngrep på jenter fra Norge i løpet av sin praksistid.

Journalisten Tormod Strand i NRK Dagsrevyen intervjuet i juni 2007
ti omskjærere i Somaliland. Disse opplyste at de til sammen hadde omskåret 185 norsk-somaliske jenter - de fleste av dem de to siste årene (Strand 2008). Strands tall peker i retning av at tradisjonen med kjønnslemlestelse derved opprettholdes på et mye høyere nivå enn Aud Talle og ISF antyder.

Undersøkelsene over tillater oss altså ikke å konkludere noe sikkert om i hvor stor utstrekning kjønnslemlestelse utføres på jenter/kvinner i eksil.

Det er ikke rapportert at kjønnslemlestelse har vært utført i Norge, men man antar at enkelte tilfeller av omskjæring er utført på feriereiser til opprinnelig hjemland eller annet land der kjønnslemlestelse utføres (Vangen 2006).